Joda. Kan hende det. Men. Skapes det et riktig etterlatt inntrykk når vi ikke tar oss jobben med å forvandle tørr informasjon til god kommunikasjon? Og hva med pedagogikken i det hele? Kommer vi til å få til endringene vi ønsker og blir målt på, og kommer vi til å samle folka våre rundt det som må læres og iverksettes i arbeidshverdagen?
La meg bruke et eksempel.
Jeg hadde en tysklærer på videregående. I første time skrev han ett ord på tavla: «Traumstadt». Det var byen som klassen skulle bo i de neste to årene. Her var det et kasino, et hotell, en brannstasjon, en skole, en politistasjon, et rådhus, avis, TV-kanal, tvilsom MC-klubb og full pakke – og her skulle alle få en rolle. Vi skulle utvikle denne byen sammen. På tysk. Det ga uttelling. Vi som hadde Hans Buøen i tysk på Eiker vgs. husker både ham, navnet hans og tysken vi lærte – 25 år etterpå. Han forvandlet noe som mange av oss opplevde som tørt, vanskelig og kjedelig, til noe gøy, nytt og spennende – i form av en kultursimulatorspillopplevelse i klasserom 205. Det var den kreative idéen – og Udirs læreplan i tysk lå i bunnen.
Kreativitet er ikke tullball, det er et kraftfullt og forsterkende virkemiddel når det brukes riktig. Som vi sier i FOLKA: Vår jobb er å forvandle informasjon til kommunikasjon, og kreativitet er et av virkemidlene vi bruker for å hjelpe deg med å skape effekt.
Gi folka dine en gøy, nyttig og relevant måte å lære på. Da skaper du resultater. Kreativitet virker!
